DIAMANTER
Diamanter er sjeldne, og det er både dyrt og vanskelig å utvinne dem. Det er grunnen til at diamanter er kostbare. Smykkestenen diamant har fått en unik posisjon når det gjelder følelser, kjærlighet - verdi og prestisje.
En kan si at det er to slags diamanter – smykkediamanter og industridiamanter. Smykkediamanter er luksus, og elsket av kvinner over hele verden for sin skjønnhet. Det er bare en liten prosentandel av de rådiamantene som blir funnet som har de egenskapene som skal til for å kunne brukes i smykker. For å bli en smykkediamant settes det strenge krav til rådiamantens form, renhet og farge. Disse gode egenskapene er meget sjeldne når de skal opptre samtidig i råstenen.
Navnet diamant stammer fra det greske ”Adamas” som betyr uovervinnelig. Det tilsvarende ordet på latin er ”Diamas”. Dette har med diamantenes hardhet å gjøre. Diamant er hardest av alle naturlige materialer og 1200 ganger hardere enn granitt. Diamanter som ikke holder smykkestens kvalitet benyttes i sager og borr som brukes i fjell og på harde materialer. Under slipe og sageprosessen av en rådiamant må man derfor bruke verktøy innsatt med diamantstøv, da man ikke kjenner til hardere egnet materiale. Disse prosessene tar derfor lang tid.

HISTORIE
De første diamantene historien skriver om kom fra India omkring 300 år f.Kr. India var enerådende i nær 1700 år med diamantgruver. Noen av verdens mest kjente diamanter ”Koh-i Noor” – ”Orloff” og den blå ”Hope” diamanten ble funnet i gruvene i Hyderabad i India. I 1725 ble det funnet diamanter i Brasil og i 1866 startet utvinning i Sør-Afrika. Her ble det funnet meget rike forekomster og det strømmet til mange skjerpere til distriktet fra hele verden. Senere er det funnet diamanter i Sibir, Australia, Canada og flere andre steder.

TILBLIVELSE
Diamanter blir dannet under høy temperatur og trykk. Disse forutsettingene har vi i vulkaner når flytende lava fra jordens indre presser seg vei til jordens overflate. Diamanter består av rent karbon (kjemisk formel ”C”) og dette materialet krystalliseres under høyt trykk og temperatur. Krystallene får ofte en oktaedrisk form som tilhører det kubiske krystallsystem og har den høyeste symmetri. Oktaeder flaten kan ofte sees på råkrystallen.

UTVINNING
Utfordringene består i å lokalisere vulkaner som kanskje har vært for millioner av år siden. Vulkantoppene på jordens overflate har med tiden forvitret og er ikke synlig.
I gamle dager begynte man og grave med hakke og spade fra overflaten så langt det lot seg gjøre. I dag sprenger man seg ned i gruveganger flere hundre meter nedover og lager horisontale stoller inn til der lavaen har størknet. Massene blir hentet opp og knust og sortert. Det går med 250 tonn med jord og fjellmasse for å finne fram til 1 carat (0,2 gr.) smykkediamant. Dette er primærforekomsten der diamanter er blitt unnfanget. Men vi har også sekundærforekomster. Under forvitringsprosessen av vulkantoppen kan diamanter ha blitt fraktet langt av gårde av tidligere elver, på sin vei mot havet. Derfor kan man også finne diamanter langs gamle elveleier og langs kysten og i havet utenfor.

HVA BESTEMMER DIAMANTENS VERDI?
I tidligere tider var diamantsmykker forbeholdt samfunnstoppene og de rike. I dag er diamantsmykker allemannseie. Man får diamantsmykker i alle prisklasser. Men hvorfor kan 2 diamanter av samme størrelse ha helt forskjellig pris?
Prisen på en diamant avhenger av 4 ting: Størrelse-farge-renhet og slip. På engelsk sier vi det har med de fire ”C” å gjøre – Carat – Colour – Clearity – Cut.

VEKT
Diamantene veies i Carat. 1 Carat er 0,2 gr og deles igjen i 100 punkter. Navnet kommer fra Johannesbrødtreet der det viste deg at frøene holdt en meget konstant vekt 0,2 gram og disse ble brukt som vektenhet av oldtidens kjøpmenn.

FARGE:
De mest kostbare diamantene er helt fargeløse. Økende grad av som regel gul/brun farge reduserer verdien. Det finnes også diamanter med andre farger som helt gul, kanari, rosa, rød, grønn, blå, brun og sort. Er disse sterke i fargen kaller vi de fantasifarger og oppnår høy verdi. Diamanthandelen har utarbeidet en internasjonal fargeskala som forstås over hele verden.

River (D) usedvanlig hvit +
Reiver (E) usedvanlig hvit
Top.Wesselton (F) sjelden hvit +
Top.Wesselton (G) sjelden hvit
Wesselton (H) hvit
Top Crystal (I) lett tonet hvit
Crystal (J) tonet hvit
Top Cape (K) lett gulaktig
Cape (L) gulaktig
Light Yellow lys gul
Yellow gul

KLARHET
Nesten alle diamanter har store eller mindre grad av inneslutninger. Noen er sorte, rester av karbon. Andre kan være hvite fjærlignende og det kan også være spor av andre mineraler innesluttet i stenen. Dette reduserer lysets gang og er inneslutningen store kan diamanten virke død i disse områdene. Dette har naturen skapt selv uten menneskets påvirkning, derfor er alle diamanter unike. Når diamanter undersøkes brukes 10 ganger forstørrelse. Kan en ikke se noen indre særtegn ved denne forstørrelsen sier vi at diamanten er luperen. I likhet med farge er det utarbeidet en internasjonal renhetsskala.

Flawless (FL) Fri for indre og ytre særtegn.
Internally flowless (IF) Fri for indre særtegn
VVS meget meget små inneslutninger
VS meget små inneslutninger
SI små inneslutninger
Pique 1 små synlige uklarheter
Pique 2 synlige uklarheter
Pique 3 meget synlige uklarheter

SLIP
Det skjer en fantastisk forvandling av råstenen når diamanten blir slipt. Fra å være en tam kjedelig råsten, blir den et fyrverkeri av skjønnhet, der fasettene blinker i alle regnbuens farger.
Størrelsen, fargen og renheten har naturen skapt selv. Det er nå menneskets kunnskaper og dyktighet skal skape kronen på verket. Omkring halvparten av diamantenes råvekt blir borte under slipeprosessen. Diamanter har også noen unike egenskaper som diamantsliperen må utnytte. Diamant har en meget høy dispensjon det vil si evnen til å spalte opp det hvite lyset til regnbuens farger, noe vi tydelig ser når diamanten er slipt riktig og dette kalles steinens ild.
Diamanter har den høyeste lysbrytning av alle krystallmaterialer. Denne lysbrytningsindeks brukes i et nøyaktig matematisk utregnet mønster der det fremkommer riktige vinkler og proporsjoner i slipeformen for å få maksimalt lys og refleksjon fra diamantens mange fasetter.
Diamanter kan slipes på forskjellige måter. Den mest vanlige er brilliant slip med sine 57 fasetter. Men en kan også få hjerte, oval, dråpe, baguette, smaragd og princes slip med flere.
På grunn av diamantens store hardhet blir alle fasettkantene knivskarpe. I brilliant slip er det viktig at vinklene er riktig for å oppnå indre total refleksjon av lyset og dermed oppnå det flotte lysspillet i steinen. En unøyaktig slipt diamant kan i noen tilfeller virke død og trist.

VEDLIKEHOLD
Diamantsmykker trenger å være rene. Smuss, såpe, kremer osv. forandrer lysbrytningen i diamanten og gjør en nydelig diamant grå. Diamanter vaskes med myk børste og mildt såpevann. Det er viktig og komme til under klør og rengjøre underdelen av steinen.
Gull er et mykt materiale. Det er viktig å etterse klør som slites, så ikke diamanten faller ut.